Norge - Brasil

I den dypeste flytende elv er en gjedde på Copacabana. I Stryn, et helt kontinent grunnlegger en vakende piraja Rio. Det snør kaffe inn i palmene. Snø langs stammer i Brasil. Nå er det skygge over Sør-Amerika, og månen reiser seg. Den stiger resten av natta og legger sine palmekroner på grunna. En syngende våt sol går med pæler og sprenger nordlys løs. Hvis Norge er den finmaskete, er Brasil og karnevalet i indre østfold. Hvis Norge gror, regner skogen i kram sement. Er Brasil under muskler, skjer det likevel. Hvis den norske rister røttene og så silende. Og det er tregrensene Norge er. Norge er himmelen hvis lårhøner er Brasil.

Diktet heter Brasil-Norge og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Diktet er i diktsamlingen Pasninger fra 1998. Diktet ble skrevet etter at Norge hadde vunnet over Brasil i VM 23. juni 1998.

Det handler om at Brasil er veldig sterke, og derfor forventes det ikke at lille Norge skal greie å slå dem. Seieren var derfor veldig stor, spesielt for nordmennene. Hele diktet viser veldig tydelig at Norge har overvunnet Brasil, sprengt alle grenser og blitt mye sterkere. Lars Saabye Christensen beskriver veldig godt forventningene før fotballkampen og hvordan alles innstillinger ble totalt forandret.

Det er språklige bilder ved at den norske skogen rister sine røtter løs samtidig som spillerne blir bedre og alt forandres. I begynnelsen var Norge som lårhøner, mens da vi vant ble det snø på Copacabana og karnevalet begynte å gå med pæler.

Hvis ikke vi hadde visst om fotballkampen, da vi vant 2-1, hadde det vært vanskelig å forstå handlingen i dette diktet.

Kontraster er noe av det viktigste i dette diktet. I Begynnelsen er det Norge som er dårligst, mens i slutten har Brasil tapt og Norge har sprengt grensene sine.

Lang, kort, kort, kort, kortest er systemet på strofene i dette diktet. Siden lengdene er så forskjellige, er det nok ikke et fast mønster som blir fulgt.

Rytmen i diktet er veldig ujevn, og det er ikke noe ved den som tilsier at det er fast rim og rytme i dette diktet. Mangelen på rim gjør at diktet kan virke mer seriøst, fordi det ikke er like fengende når det ikke rimer.

Det brukes få og mange forskjellige ord i Norge-Brasil. Dette gjør at stemningen kan bli litt kaotisk siden de ikke passer så godt sammen. Hvis Norge er Brasil er det eneste som blir gjentatt i diktet, men ellers endres ordene og meningene mye gjennom diktet og spesielt i begynnelsen og slutten er det spesielt store forskjeller på ordene.

Kontraster og språklige bilder er de virkemidlene som er brukt i diktet. De brukes veldig mye, og uten dem hadde det ikke vært noe igjen av diktet. De språklige bildene som stilles imot hverandre gjør at diktet blir mye morsommere å lese enn et helt saklig handlingsreferat av fotballkampen. På grunn av de språklige virkemidlene har dette blitt til et dikt og ikke en artikkel om fotballkampen med overdreven bruk av enter-knappen.

Hele dette diktet er en lang setning uten et eneste punktum, men på grunn av linjene og oppsettet har det blitt passende pauser som gjør at du på en måte kan velge selv hvordan du leser og hvor fullstendige setningene skal bli.

Dette diktet består hovedsakelig av kontraster. Lars Saabye Christensen setter Norge og Brasil opp mot hverandre med ord som hvis og er, noe som gjør at kontraster går igjen i diktet hele veien. Kontrastene er ikke absolutte, noe som betyr at de ikke er direkte motsetninger til hverandre.

Våt sement er et språklig bilde av at det er tyktflytende og hvis ikke man kommer seg ut av den, kommer man til å sitte fast for alltid.



Dette innlegget vil bli redigert senere…

Reklameprosjektet

For noen uker siden fikk vi i oppgave å lage en reklame for Sandvika vgs, som var rettet mot nye elever. Jeg kom på gruppe med Johannes, Eskil, Alexander og Stine, og alle hadde ideer til hvordan vi kunne gjøre reklameprosjektet helt fra starten av. Første dagen gikk med på en brainstorming og gjennomtenkning av hvordan vi skulle gjøre ting.

Den andre dagen, altså uken etter, begynte vi med filmingen. VI fikk hele dagen på oss, og jeg mener selv at vi brukte den svært godt. Vi fikk gjort unna all filmingen den dagen, og til og med startet å redigere store deler.

Vår film handler om en gutt som går rundt på skolen og finner fram til de ulike stedene på skolen. Vi valgte å prioritere enkelte ting i filmen og unnalte andre ting, som f. eks. bandrom, elevrådsrom og naturfagsrom, fordi vi følte at det ikke var like viktig som maye annet. Jeg mener; hvor ofte bruker elever på skolen bandrommet til annet enn revyen eller lignende?

Jeg syns samarbeidet har gått veldig bra, det har jo ikke brytt ut store krangler over små uenigheter... :) Jeg syns kanskje arbeidet ble LITT skevt fordelt, men siden det bare var en av oss som kunne redigere film, så er det kanskje ikke så rart? Det er ikke så mye vi kunne gjøre med det. Vi har ikke møtt på noen nevneverdige tekniske problemer, og selv om det ble noen kvelder hjemme og jobbe med vidoen, kom vi jo til slutt til et greit resultat.

CSI: Sandvika - Samtiden under lupen

Tjaaaaaah... hm... I et lite forsøk på å gjøre bloggen min mer personlig, tenkte jeg jeg kunne ta med et lite innlegg som handler om det jeg har drevet med i det siste, altså revyen.

Det var faktisk i høst at jeg bestemte meg for å være med på revyen, riktig nok bak scenen i gruppa "sminke og kostyme", men jaja... Tenkte at det kunne være morsomt å bare være med på det, for som jeg alltid har sagt til meg selv; det er bedre å angre på noe man har gjort enn å angre på noe man ikke har gjort. Uansett (nok small-talk)...

I vinterferien var det intensivuke, det vil si ikke vinterferie, men en uke hvor man jobbet hardt med noe annet enn skole, siden den uken strengt tatt ikke kan kalles ferie. Hele uka jobbet alle som var med på revyen med revyen, skuespillerne øvde på stykkene sine, bandet på numrene sine, scenegruppen satte opp scenen og vi algde kostymene, and so on. Jeg skal innrømme at da jeg først fikk se kostymelistene fikk jeg et lite sjokk, for den lista var ikke videre kort... Det var en 39 siders lang liste over kostymer og rekvisitter som måtte lages og skaffes i løpet av uka. hvordan vi fikk det til vet jeg ikke, men vi fikk det til, det er det viktigste. På slutten av uka skulle vi gå gjennom forestillingen med kostymer, og vi måtte hjelpe skuespillerne, danserne og sangerne å skifte hvis de ahdde stresskift. Enkelte dager mot slutten (rett før premieren) kunne bli veldig slitsomme, og det hendte at jeg ikke rakk siste tog hjem. Da måtte vi gå gjennom flere ganger, og jeg begynte å kjenne meg rimelig sliten, spesielt når vi måtte opp tidlig neste morgen også.

Selve forestillingen var utrolig bra, syns jeg. Skuespillerne syns jeg var utrolig gode, og med mange forskjellige skether, fikk de virkelig sjansen til å vise hvor talentfulle de var. Men det er ikke bare skuelspillerne som gjorde en utrolig jobb. Dnserne og sangerne var også kjempeflinke. Likhusdansen var syk å se på, og jeg har ikke sett noe lignende i hele mitt liv (på ordentlig og ikke på youtube eller tv eller lignende). Jeg vil også nevne akrobatene. Det er vel det navnet de fikk... :) På slutten av forestillingen ble det en såkalt jaktscene, hvor Petter og Lars hoppet rundt på scenen og tok salto og wallflip og alt mulig. Til slutt vil jeg bare nevne lysteppet, som fascinerte meg utrolig... Jeg mener, et teppe med masse lys, som kom med forskjellige former og skrift, hvem kan ikke bli fascinert av det?? :P
Av min favoritter blant sketchene var "Ednas kjøkken", "Påsketur", "Havana Night", "Sandvika fensgsel" og "Jaktscenen", men det er altså mine meninger :)
Og hvor vil jeg med dette? Joo... Jeg går ut i fra at det er at hvis du ikke har sett revyen, så har du gått glipp av veldig mye, for nå er den over...!

Selv om det har vært en veldig slitsom tid, har den vært utrolig morsom. Uansett hvor slitsomt det har vært, har det vært mye latter, og mange nye bekjentskaper. Jeg er veldig glad for at jeg var med på revyen, og jeg føler at jeg har lært veldig mye, samtidig som jeg har fått meg nye venner. (Jaaa! Jeg vet at dette ble EKSTREMT sentimentalt, men etter å ha jobbet med revyen i over to uker i strekk, og praktisk talt ikke tenkt på annet, så er det litt trist å bare plutselig være ferdig med det!!)

Til slutt vil jeg bare legge til at revyen vår fikk 5 av Aftenposten. Anmeldelsen kan du lese her. Litt stolt? Ja, men bare LITT :)

HAHA! her er noen klipp og bilder fra øvingene... xD Og ja, jeg la til en sang, fordi jeg føler det ville blitt så dumt om det kom en video her uten lyd. Og jeg vet også at det er litt harry å lage en "minnefilm" (æsj, jeg liker ikke ordet, det er bare for klisjè-aktig og sentimentalt) fra tiden jeg jobbet med revyen, men uansett, det er det jeg pleier å gjøre fra ting som jeg gjerne vil huske. Ehm...

Reklame

Reklame kommer fra det latinske ordet reklamare, som betyr "å rope ut". Dette er fordi før i tiden pleide folk å gå ut på gata og rope ut om et produkt de ville selge.
I dag trenger vi ikke lenger å gå ut på gata for å dumpe over reklame, for det finnes reklame nesten overalt. Det er reklame på TV, i aviser, på blader, på plakater, og på internett.
Meningen med reklame er å påvirke vanlige mennesker til å kjøpe et bestemt produkt.
Reklamemakerne har gått etter et ”retningsord” når de skal lage reklamene sine. Det er Aida. Aida står for attention, interest, desire og action.
Med attention menes blikkfang. Her brukes ofte sterke farger i reklamen, store overskrifter og fengende slagord, humor, og overdrivelser.
Interest vil si publikums interesse. Hvis reklamen ikke greier å fange interessen, er løpet fort kjørt.
Desire vil si at reklamen har påvirket publikum så mye at de har lyst på produktet.
Action vil si at publikum virkelig går til butikken og kjøper produktet ditt (tror jeg…)
Reklamer bruker også ofte avanserte ord eller ”forskere har godkjent…” for at det skal virke som om det er noe helt spesielt med produktet.

Make Up Store

Dette er en reklame jeg fant i et blad, og det reklamerer for Make Up Store.
Målgruppen er jenter mellom alderen 15 og 30 år, og meningen er å få dem til å kjøpe sminke derfra.

Overskriften er ”Make Up Store Whisper”. Den forteller om det mørke, sensuelle og mystiske. Selve bildet er mørkt og portretterer tre kvinnelige vampyrer i det de er i ferd med å overfalle en mann. Når det kommer til farger, er det ingen blikkfang, men man legger naturlig merke til bildet fordi den er mye mørkere enn alle andre reklamer, som ofte er lyse og morsomme. Reklamemakeren valgt å fortelle litt om hvorfor Make Up Store valgte mørke farger den sesongen kolleksjonen ble lansert (selvfølgelig høsten).
Teksten understreker bildet på en utrolig fin måte. Her passer det ikke med korte, morsomme setninger og ordspill, for bildet er inspirert av det mørke.

Jeg syns dette er en veldig gjennomført reklame. Den fanger oppmerksomheten min, og jeg tror det er svært få som har kommet på å bruke mørket i en reklame på denne måten før.

P.S. Teksten jeg henviser til er ikke med på dette bildet.

Statoil/Hydro
Dette er eb reklame som har gått på tv en stund. Den reklamerer for Staoil-Hydro, med den fengende setningen "Vi støtter morgendagens helter".
Staoil-Hydro er en energileverandør, og er et nokså stort selskap i Norge...

Jeg tror målgruppa for denne reklamen er først og fremst foreldre med barn, men også til unge med drømmer om å bli noe. Med slagordet deres, virker det tiltrekkende for dem som virkelig vil oppnå noe. Videoen viser klipp av unge mennesker som jobber for å oppnå drømmen sin, og dette kan virke motiverende på alle.

Jeg valgte denne reklamefilmen frodi jeg syns den er veldig søt. Det å putte mange klipp sammen av mennesker som jobber for å nå sine mål er kanskje gjort tidligere, men jeg liker det likevel, fordi det virker så utrolig reelt. At ingen av de som er med i filmen er kjente mennesker (dvs. folk som ikke blir gjekjent på gaten av andre enn deres venner) gjør at det er enda mer jordnært og du får vikrelig følelsen av at du kan oppnå det du vil, om du er villig til å jobbe for det.