onsdag 13. oktober 2010

Modernisme og Sigbjørn Obstfelder


1.
Enkelte særtrekk for modernismen er at det er et brudd med det tradisjonelle, og det eksperimenterer veldig mye med forskjellige ting. De flytter på grenser i forsøk og etter krav om å skape noe nytt. Modernistene trekker også fram fremmedfølelsen hos mennesket, og også om fremtidspessimisme.

2.
Grunnen til at forfattere og kunstnere begynte å bryte med den tradisjonelle formen rundt 1890-tallet var at folk mente man var nødt til legge fra seg gamle normer helt og fullstendig. Disse tankene kom grunnet viteskapelige, samfunnsmessige og politiske framskritt, som for eksempel gjennombruddet av Relativitetsteorien, forbrenningsmetoden, industrialiseringen og samfunnsvitenskapen som spilte en stadig større rolle i politikken. De mente at kunsten måtte forandre seg mye hvis svarene de allerede hadde kommet til om de store spørsmålene om menneskenes natur, virkeligheten og fysiske og psykiske begrensninger forsvant eller ble motbevist.

3.
Sigbjørn Obstfelder var en norsk forfatter og dikter, og regnes som en av Norges første modernistiske diktere. I diktene sine har han skildrer han ofte fremmedfølelsen med en undring rundt det man observerer i verden. Et godt eksempel på dette er diktet ”Jeg ser”, som handler om en persons undrende observasjoner i den verden han lever i, og at han føler han ikke passer helt inn. Diktene hans bryter også med den tradisjonelle vers- og rytmeformen som dikt på den tiden hadde. Med andre ord; diktene hans har rett og slett ikke rim, siden Obstfelder ikke var noe fan av det selv.
Samfunnet reagerte sterkt på tekstene til Obstfelder, og diktene ble ofte protestert mot eller parodiert.

4.
Jeg mener diktet ”Jeg ser” handler om en som er undrende faktisk legger merke til verdens rare hverdagslige ting som skjer. Gjennom hele diktet kommer det godt fram at han faktisk legger merke til hvordan verden ser ut og han lar det gå innover seg, i forhold til det man vanligvis gjør; bare ser verden slik man alltid har gjort. Jeg tror han nettopp har begynt å ta verden innover seg på en ny måte, og dermed blir forundret over hva som skjer. Dette er vanlige hendelser som han ikke la merke til i går, som for eksempel at det regner, hvordan mennene er kledd, hvordan kvinnene smiler og hvordan hestenes rygg luter. I det siste avsnittet kommer det fram at han føler at han er på feil sted, og jeg tror det er fordi han kanskje har lagt merke til overfladiskheten i den verden har lever i. Herrene er velkledde selv om de nødvendigvis ikke rike og kvinnene smiler selv om de nødvendigvis ikke er lykkelige, bare fordi det er dette samfunnet forventer.

5.
Modernistiske trekk ved diktet ”Jeg ser” er for det første at det bryter med det tradisjonelle. Både skrivemåten og i diktet kan man se det. Setningene rimer ikke, det er ikke fast rim og rytme, i diktet. Også personen i diktet bryter med det normale. Han undrer seg over det som er normalt i samfunnet, som andre tar som en selvfølge. Et veldig sentralt modernistisk trekk i diktet er fremmedfølelsen som hovedpersonen uttrykker gjennom hele diktet. Det er tydelig at han føler seg malplassert og han ikke egentlig passer inn.

Ingen kommentarer: