Mig selv!

Temaet i Henrik Wergelands dikt er at han prøver å forklare Morgenbladet, som så urettferdig, hadde sagt i sin uttale at Wergeland for tiden både var sur og gretten, og rett og slett "i slet lune". Wergeland tar til motmæle, og skriver et dikt, som et svar på dets uttalelser. I diktet forteller han at han er da ikke sur, han som har så utrolig mye å glede seg over? Han forteller om alle tingene som gjør ham lykkelig, det vakre naturen, og livets glade øyeblikk, og sier at når det er så mye herlig i verden, så er han nødig sur.


I diktet blir det brukt mange virkemidler, for eksempel språklige virkemidler. Han har dratt inn mange elementer som de fleste har tilnærmet like assosiasjoner til, for eksempel når han prater om ting i naturen, som forårsregn, lukten av grunne blader, blå himmel og sommerfugler. Det er også mange sammenlignelser i diktet, for eksempel "Som insektets stikk i muslingen, avler
fornærmelser kun perler i mitt hjerte. " forteller han at kritikken som Morgenbladet kommer med ikke er så ille som det det høres som, for utifra dette tar han det til seg, og kommer med noe bra tilbake (akkurat som det kommer sand inn i muslingskjellene, og muslingskjellene gjør det om til perler. Jeg ville ikke påstå at diktet har noe fast rim og rytme, men likevel så har det en viss flyt. Personlig, så mener jeg at selve diktet satt i nåtiden kan være litt vanskelig å lese gjennom, siden diktet er skrevet etter datidens (romantikken) idealer innenfor diktning.