Filmen forteller

En film kan fortelle mange typer historier; den kan fortelle om en historisk hendelse, om en person eller om et sted. Den har lett påvirkningskraft på folk, og den kan få folk til å se ting kun fra en side av saken, altså historiefortellerens. Det er i teorien umulig å fortelle en historie fra et objektivt synspunkt, fordi fortelleren som oftest har sitt eget ståsted i saken, og fremhever det. Både bevisst og ubevisst. Publikum sympatiserer også som oftest med hovedpersonen (med mindre hovedpersonen er en hjerteløs, kynisk, kald morder uten bakgrunn for den han/hun driver med).

I filmer er alle slags typer virkemidler brukt. Det kan være forskjellige perspektiver (froskeperspektiv, fugleperspektiv, normalperspektiv) for å understreke hvordan hovedpersonen føler seg, farge- og lysbruken kan ha mye å gjøre med fortellingen. Likevel vil jeg si at musikken i en film er det aller viktigste virkemidlet, fordi den vekker følelser og stemninger i sinnet til en person når han/hun ser på filmen på en måte andre virkemidler ikke ville fått til.

Filmfortellinger skiller seg ofte fra skjønnlitterære fortellinger fordi filmen er noe visuelt som man ser. Det er som om handlingen utspiller seg foran øynene dine på gata enn på et lerret, og det gjør det lettere for enkelte å leve seg inn i historien, og/eller den blir mer troverdig.
Skjønnlitterære fortellinger er nødt til å anstrenge seg for å beskrive hendelsen og skape samme type troverdighet som på film. Dessuten ser man ikke hendelsesforløpet med det blotte øyet, man er i stedet nødt til å forestille seg det.

Det moderne prosjektet

I Jean-Jaques Rousseaus utsagn "Tilbake til naturen", mener han at samfunnet har blitt ledet til å skille seg fra naturen, og ingen bruker fornuften lenger. Et ord som forklarer det han prøvde å beskrive, er materialistisk. Rousseau mente at samfunnet generelt hadde blitt mye mer materialistisk, og tok avstand fra det som naturen hadde gitt. Et eksempel på det var det at folk krevde landområder og jord i deres navn, og han mente at dette bare førte til ulykker. Slike tanker var på denne tiden veldig nytenkende, siden de fleste på denne tiden tenkte materialistisk, siden det var midt under den Industrielle revolusjon. Han var også i mot bøker, og mente at barn ikke skulle tvinges til å lære, men få lov å være barn. Den eneste boken de eventuelt måtte lese, var Robinson Crusoe, som igjen handler om å gå tilbake til naturen.

Grunnen til at han også var veldig konservativ i sin tankegang, i forhold til resten av samfunnet, var fordi han mente at kvinner ikke burde få noen utdanning. Han mente at grunnen til at de eksisterte var for å tjene mennene, og de eneste oppgavene de skulle ha var samfunnsnyttige oppgaver, som å føde unger, oppdra dem og være på kjøkkenet.

Norges viktigste dikter i romantikken (Henrik Wergeland, refererer til oppgaveteksten), stod for ideer som hørte til det moderne prosjektet, ved for eksempel at han skrev om menneskets frihet, frigjøring av menneskegrupper, og frigjøring av nasjoner.

Mig selv!

Temaet i Henrik Wergelands dikt er at han prøver å forklare Morgenbladet, som så urettferdig, hadde sagt i sin uttale at Wergeland for tiden både var sur og gretten, og rett og slett "i slet lune". Wergeland tar til motmæle, og skriver et dikt, som et svar på dets uttalelser. I diktet forteller han at han er da ikke sur, han som har så utrolig mye å glede seg over? Han forteller om alle tingene som gjør ham lykkelig, det vakre naturen, og livets glade øyeblikk, og sier at når det er så mye herlig i verden, så er han nødig sur.


I diktet blir det brukt mange virkemidler, for eksempel språklige virkemidler. Han har dratt inn mange elementer som de fleste har tilnærmet like assosiasjoner til, for eksempel når han prater om ting i naturen, som forårsregn, lukten av grunne blader, blå himmel og sommerfugler. Det er også mange sammenlignelser i diktet, for eksempel "Som insektets stikk i muslingen, avler
fornærmelser kun perler i mitt hjerte. " forteller han at kritikken som Morgenbladet kommer med ikke er så ille som det det høres som, for utifra dette tar han det til seg, og kommer med noe bra tilbake (akkurat som det kommer sand inn i muslingskjellene, og muslingskjellene gjør det om til perler. Jeg ville ikke påstå at diktet har noe fast rim og rytme, men likevel så har det en viss flyt. Personlig, så mener jeg at selve diktet satt i nåtiden kan være litt vanskelig å lese gjennom, siden diktet er skrevet etter datidens (romantikken) idealer innenfor diktning.