Hva er privat?

Jeg mener at man har overskredet grensen mellom det offentlige og private på internett når man ydmyker andre, eller legger ut ting som ikke er meningen at alle skal se.
Personlig syns jeg vel det er greit å legge ut informasjon om hva jeg heter og hva jeg interesserer megfor og lignende. Jeg er ikke så veldig fan av å legge ut hele mitt liv et sted hvos alle kan bruke infromasjonen på den måten det måtte passe dem. Jeg liker vel egentlig heller ikke å legge ut nr. mitt slik at hele verden plutselig kan ringe meg. Jeg vet at det allerede ligger på nettet, og andre steder som alle kan få tak i, men jeg tror ikke det erså mange som bruker hall sin tid på å loke på Opplysningen 1880, 1881 og Gule sider, i forhold til steder som Facebook og Nettby.
Jeg er litt usikker på det å spre informasjon og hvordan jeg bruker internett på den måten, men jeg regner vel med at jeg sender mail eller noe om det er noe...? Når det gjelder å finne informasjon går det vel for det meste i Google og andre søkesider, med mindre det er informasjon om personer...
Jeg syns det er litt ubehagelig, men ja, jeg kjenner til enkelte episoder hvor internettet har blitt brukt for å mobbe noen.

Grensen mellom privat og offentlig
Jeg har egentlig et veldig nøytralt forhold til det å legge ut informasjon om seg selv på internett. Folk får leve sitt eget liv uten at jeg har planer om å blande meg opp i det, tenker jeg. Men når noen legger ut informasjon som har en negativ virkning på en annen enn seg selv, syns jeg det rett og slett er dårlig gjort. Hva har den ene pesonen gjort for å fortjene det? En ting er å være uvenner eller å ikke like noen, baksnakke noen og spre rykter, men for eksempel å legge ut støtende bilder på et sted ikke bare folk du kjenner, men også totalt ukjente mennesker, kan se det og bruke det som de vil. Sprer man rykter eller baksnakker er det bare de som vet hvem offeret er som bryr seg, men på internett tror jeg det er mye verre. Ikke misforstå, for jeg er ikke for baksnakking og ryktespredning, men jeg tror det å mobbe over internett er mye, mye verre. Så det jeg prøver å si er vel; ikke legg ut private ting på internett som kan såre andre, du aner ikke hvor fort gjort det kan komme i besittelse av feil personer

Bilder:
http://www.cs4fn.org/fundamentals/images/handinflow.jpg
http://stormcloudi.files.wordpress.com/2007/05/depression_by_thirsty5.jpg http://www.skolenettet.no/nyUpload/Moduler/IKT-i-skolen/Pc_kjop.150.jpg

Jungelboka

Fredag 17. oktober skulle vi på Det Norske Teater og se Jungelboken, men først skulle vi på Workshop, og høre på Adil prate. Personlig syns jeg det var veldig spennende å høre på Adil fortelle om seg selv, og hans tolkning av Mowgli. Jeg syns han har hatt et veldig spennende liv, som ikke er helt likt alle andres, og syns at det var bra at han fulgte sine egne drømmer og gjorde som han selv ville. Jeg tror det han fortalte påvirket måten jeg så på forestillingen etterpå. Etter foredraget til Adil skulle vi danse, og for å være ærlig var jeg faktisk litt skeptisk, ettersom jeg ikke er kjempfan av å danse på scenen på sparket, men selv om jeg dreit meg ut en del ganger, gikk det helt fint. Det gikk fortere enn jeg hadde regnet med, og jeg syns vi burde sett mer hvordan det var bak scenen.

Jeg syns forestillingen var kjempebra, selv om jeg var litt skeptisk da jeg hørte at den for det første var på nynorsk, for det andre visste at det var en barnefortelling (som jeg kjenner fra Disneys tolkning), og for det tredje aldri har vært en spesiell stor fan av å gå på teater generelt. Allerede i åpningen skjønte jeg at denne forestillingen var noe uten om det vanlige, fordi den var såpass sterk i seg selv. Dessuten syns jeg det var veldig bra at det var en annen setting enn langt inne et sted i jungelen, for på denne måten, ble det også med en gang litt mer spennende. Det som fascinerte meg mest, var antagelig slutten, da vi kunne se Mowgli gå inn i menneskmengden ved at han gikk ut i salen og scenen ble til et eneste gigantisk speil. Jeg syns også det var veldig morsomt med sanger som mange kjenner igjen, samtidig som dyrene var "roller" fra dagens samfunn som man også lett kan finne på gaten. Jeg la også merke til at dansene til de forskjellige dyrene på en måte understreket det som særpreget dem. Jeg må si at jeg likte ulvene best, fordi de viste hvordan det er å vokse opp på gaten i en veldig troverdig måte (når de begynner å vende ryggen mot Mowgli, og følger Shere Kahn har det ingenting med Mowgli som person å gjøre, men rett og slett fordi Shere Kahn tilbyr dem et bedre alternativ enn det Mowgli kan, i dette tilfellet handler det om å overleve). Jeg syns også apene var utrolig morsomme, fordi de greide å portrettere sossene på en veldig god måte.

Mikronovelle

Da jeg først leste om mikronoveller i A-Magasinet var jeg litt usikker på hva jeg syntes om denne typen noveller. Jeg følte på en måte at det ikke er alltid at hele meningen kom fram, siden det er så få ord, ellers så kunne den misforstås. Likevel, hvis den er skrevet på en spesiell måte trenger man gjerne ikke fler enn 6 ord for å få fram budskapet sitt.

"Liten unge er dømt til livstid "

(Eh... Egen mikronovelle... Tjaah...)

Første bloggoppgave

Hva syns jeg om norskfaget?
For å være helt ærlig vet jeg ikke. Jeg har ikke tenkt noe spesielt over det, men jeg føler jo a tdet er et veldig viktig fag, siden det handler om språket vårt...

Jeg syns det er koslig at noen fortsatt vil bevare nynorsken (det er jo tross alt übernorsk), og det fremdeles finnes folk som foretrekker det, men jeg syns det er litt unødvendig at hele Norge skal måtte lære seg det, for det er i svært få yrker man trenger det.
På skriveøkten hadde jeg en del dumme feil som gikk igjen, som for eksempel at jeg blanda mellom hunkjønn og hankjønn og at jeg ofte skrev "man" istedet for "ein"... Ellers må jeg si at jeg er stort sett fornøyd med resultatet.

Egentlig er jeg kanskje litt småskeptisk til å holde på med alt skolearbeid og sånn på blogger, for på den måten e rdet vanskeligere å holde ting man har skrevet privat. Hvis man ikke vil at andre skal se det man har skrevet er det vanskeligere å skjule det.
På den andre siden syns jeg det også er litt koselig, for man kan pynte med bilder, og folk som ikke gjør så mye ut av seg i klassen kan vise en annen side av seg selv.
Dessuten, hvis man er en som prater mye, kan man få utløp for alle ordene på bloggen uten at andre flok skal MÅTTE høre på alt du har å si... :P Tjaa, kanskje ikke SÅ positivt at det gjør noe, men positivt nok, syns jeg :)

Første blogg

Første innlegg i skoleblogg...
Jaaah... Hva mer kan man skrive her a?